1958 – De første mikrobiologiske analyser

Etter å ha styrt byveterinærkontoret alene, ønsket Hole at utviklingen skulle gå fortere. For å kunne starte med mikrobiologiske analyser, ansatte veterinæren flere detektiver. Selv med flere detektiver, skulle det vise seg å ikke bli så enkelt å begynne med mikroanalyser.

Det manglet mye på laboratoriet for å kunne produsere medier og kjemikalier for analyser. Følgelig kjøpte kommunen inn mer utstyr på nyåret 1958. Det ble nå mulig å lage de første medier og reagenser. Destillert vann ble kjøpt på apoteket, men resten måtte tillages i laboratoriet. Dette var veldig arbeidskrevende. Koking, pH-justering, ny koking, filtrering og endelig sterilisering kunne ta hele dagen, i noen tilfeller flere dager. Ble det av uerfarne og uheldige gjort feil, var det bare å starte på ny frisk. Med litt uhell under medieproduksjonen kunne avlesningen av bakteriekulturene by på litt ekstra problemer. Men pågangsmotet var stort, og den første bakteriologiske prøven som ble innført i journal er datert 27/3/1958 – en liten milepæl var nådd.

Nå gikk utviklingen etter forholdene fort, fra en prøvemengde på 200 i 1958, til 2 200 i 1959. Oftest ble det tatt prøver av drikkevann, melk, fløte og iskrem. På denne tiden var det en del problemer med koliforme bakterier i melk og fløte. Etterhvert tilegnet detektivene seg ny kunnskap og ble god på å utføre teknisk krevende analyser. Med bedre utstyr og metodikk, ble det lettere å veilede kundene så de fikk bort disse koliforme bakteriene.

#Detektiverihvitt holdt folk og næring i nord trygg og frisk siden 1957.