Sikkerhet og personvern

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Jeg forstår", samtykker du i bruken av slike teknologier.

Jeg forstår

Fiskesykdom

BAKTERIER

Kilder: Veterinærinstituttet og Labora fiskehelsepersonell

  • BKD - Bakteriell nyresjuke

    BKD er en alvorlig kronisk bakteriell nyresykdom hos laksefisk og forårsakes av bakterien Renibacterium salmoninarum. Dette er en liste 3 sykdom, som betyr at det skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet ved forekomst eller mistanke. I Norge har vi så godt som utryddet denne sykdommen fra oppdrett, selv om den fortsatt finnes sporadisk i noen villfiskstammer.

    Smitte

    I tillegg til å smitte horisontalt mellom individer i samme kar, smitter bakterien også vertikalt fra en generasjon til neste gjennom infisert rogn. Stressituasjoner som smoltifisering, flytting, sortering, avlusning og kjønnsmodning vil kunne føre til utbrudd av BKD. Sykdommen ble eksempelvis ofte sett kort tid etter utsett i sjø (april-juni).

    Adferd

    • svimere

    BKD symptomer

    • Væske i bukhulen
    • Utstående øyne
    • Bleke organer
    • Lyse og store hvite knyter
    • Svullen nyre
    • Hvite knuter i milt
    • hudsår

    Ved mistanke bør det sendes prøver til dyrkning, histologi eller PCR. Det er viktig å spore smitten, da dette er en liste 3 sykdom. I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver.

    Behandling

    Bakterien er følsom for erytromycin, men dette er ikke anbefalt. BKD er svært vanskelig å behandle, og håndteres som regel ved å slakte ut/destruere infiserte bestander.

    Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for BKD? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    hold stamfiskpopulasjonen fri, utsett av smolt med mulig smitte er forbudt, god intern smittehygiene. Det finnes ikke gode vaksiner. Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

  • Flavobacterium psycrophilum

    Flavobacterium psycrophilum er en bakterie som forårsaker sykdomen Bacterial Cold Water Disease (BCWS) hos spesielt laksefisk og sykdommen Rainbow Trout Fry Syndrome (RTFS) hos regnbueørret. Det er en liste 3 sykdom hos regnbueørret, som betyr at det skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet ved forekomst eller mistanke om Flavobacterium psycrophilum hos denne arten.

    Smitte

    Flavobacterium psycrophilum smitter horisontalt, men vertikal smitte kan ikke utelukkes. I utgangspunktet er bakterien en ferskvannsart, men det er også antatt at bakterien kan spres i sjøvann med lav salinitet i øvre vannlag.

    Adferd

    • Dårlig appetitt
    • Spiralsvømming
    • Sviming
    • Yngel kan ha en kort krampefase

    Obduksjonsfunn

    • Stor buk
    • Mørk pigmentering, kan bli lysere etter hvert
    • Milten kan sees gjennom bukvegg som rød flekk
    • Blodige «byller»
    • Åpne sår og finneråte
    • Ascites og anemi
    • «Helikopterhale»

    Diagnosen Flavobacterium psycrophilum stilles ved hjelp av sykehistorie og patologiske og mikrobiologiske undersøkelser for utelukking av differensialdiagnoser. Diagnosen bekreftes ved dyrking og identifisering av bakterien. I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver.

    Behandling

    Sykdommen kan kontrolleres med hygieniske tiltak og det kan bli nødvendig mede medikamentell behandling.

    Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for Flavobacterium psycrophilum? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    strenge hygiene- og desinfeksjonsrutiner, samt god desinfeksjon av inntaksvannet. Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

  • Klassisk vibriose

    Klassisk vibriose er en svært alvorlig sykdom hos oppdrettsfisk, både laksefisk og hvitfisk. Sykdommen forårsakes av bakterien Vibrio anguillarum.

    Smitte

    Vibrio anguillarum finnes over alt i det marine miljø. Smitte skjer hovedsakelig i sommermånedene, når temperaturen i sjøen er over 10⁰C. Som med mange andre sykdommer, kan det ofte oppstå utbrudd etter perioder med stress; brå temperaturendringer, dårlig vannkvalitet eller håndtering. Sykdommen spres horisontalt, og gir septikemi.

    Adferd

    • sviming

    Obduksjonsfunn

    • Mørk pigmentering
    • Avmagring
    • Bleke gjeller med økt slimproduksjon
    • Blødninger i øyehulen og utstående øyne
    • Rød, hoven gattåpning
    • Hudblødninger, særlig ved finnebasis (bryst- og bukfinner)
    • Svullen lever
    • Punktblødninger i pylorus og bukhinne.
    • Blødninger og byller i muskulatur.

    Diagnosen klassisk vibriose stilles basert på patologiske obduksjonsfunn isolasjon og karakterisering av Vibrio anguillarum. Kan bekreftes med ELISA. I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver.

    Behandling

    Klassisk vibriose kan behandles med medisinpellet dersom fisken fortsatt har god appetitt. En resistensundersøkelse bør gjennomføres før en eventuell slik behandling.

    Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for klassisk vibriose? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    I Norge vaksineres all laksefisk mot klassisk vibriose før den settes ut i sjø. Dette er en oljebasert og meget effekt vaksine, som har kraftig redusert forekomsten av denne sykdommen i Norge. Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

  • Yersinose (“Rødmunnsjuke”) - Yersinia ruckeri

    Rødmunnsyke er en sykdom som skyldes infeksjon med bakterien Yersinia ruckeri, og kan føre til høy dødelighet blant oppdrettslaks og regnbueørret i settefiskanlegg. Sykdommen sees også en del hos postsmolt etter utsett i sjø.

    Smitte

    Bakterien er en miljøbakterie og finnes hos friske smittebærere fra en lang rekke arter. Fugler og pattedyr kan overføre smitten. Yersinose smitter både horisontalt (ofte via avføring) og vertikalt, og gir en septikemi. Rødmunnsyke kan forekomme året rundt, men spesielt trives bakterien i temperaturer over 10⁰C. Bakterien kan overleve lenge, og kan gi gjentatte utbrudd på samme fiskegruppe. I sjøfasen har smolt har større risiko for å bli smittet en større fisk.

    Adferd

    • Sviming
    • Økt dødelighet

    Obduksjonsfunn

    • Mindre fisk: tom mage- og tarmtrakt, samt blank væske i bukhulen
    • Større fisk: mørkfarge, utstående øyne, blødninger i øyehulen og under buken, blødninger i munn, bleke gjeller
    • Blødning på lever, nyre, hjerte og milt

    Diagnosen yersinose stilles ved isolasjon og karakterisering av Yersinia ruckeri, samt IFAT og ELISA. I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver.

    Behandling

    Yersiniose er vanskelig å behandle, og kan blusse opp flere ganger. Optimalisering av miljø og reduksjon av stress vil bidra til færre utbrudd av sykdommen. Dersom disse tiltakene ikke fungerer er det mulig med behandling med medisinpellet, men isolatene bør resistensundersøkes før iverksettelse av dette.

    Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve eller screening for yersinose? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    Vaksinasjon; vaksine mot yerinsose er inkorporert i enkelte multivalente vaksiner. Utfordringen er at ofte smittes fisken før den får vaksinen. Unngå stress, screeningrutiner av fisken, rutiner på rengjøring, håndtering ved sortering, vaksinering og sjøsetting. Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

     

  • Kaldtvannsvibriose (Hitrasjuke)

    Kaldtvannsvibriose er en sykdom som forårsakes av bakterien Vibrio salmonicida. Denne sykdommen var mest utbredt blant oppdrettslaks på 80- tallet, og de siste 10 årene har det vært få tilfeller av kaldtvannsvibriose grunnet god vaksine.

    Smitte

    Kaldtvannsvibriose smitter horisontalt og gir en septikemi. Utbrudd kan føre til høy dødelighet. Bakterien finnes over alt i det marine miljø; i vann og sedimenter i nærheten til anlegg. Smitteutbrudd skjer oftest i vinterstid, mellom 3°Cog 10°C.

    Adferd

    • Redusert appetitt
    • Svimere

    Obduksjonsfunn

    • Bleike gjeller
    • Blødninger i huden, spesielt under buken og ved finner
    • Blodig væske i bukhulen
    • Blødninger i svømmeblære og fettvev
    • Lys lever
    • Skjellommeødem
    • Svullen gattåpning

    Diagnosen kaldtvannsvibriose stilles ved dyrking av bakterien og/eller ved bruk av immunhistokjemi. I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver.

    Behandling

    Kaldtvannsvibriose kan behandles med medisinpellet. Bakterien Vibrio salmonicida er kjent for å utvikle resistens, så antibiotika må brukes forsiktig, og resistensundersøkelser bør gjennomføres. Om fisken er stor nok, bør nødslakt vurderes.

    Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for kaldtvannsvibriose? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebyggende tiltak

    I Norge vaksineres all laksefisk mot kaldtvannsvibriose før den settes ut i sjø. Dette er en oljebasert og meget effekt vaksine, som har kraftig redusert forekomsten av denne sykdommen i Norge. Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

  • Vintersår (Moritella viscosa)

    Vintersår på laks forårsakes i hovedsak av bakterien Moritella viscosa. Vintersår kan gi høy dødelighet og nedklassifisering ved slakt, og sådan gi store økonomiske tap. Det medfører også betydelig redusert velferd for fisken.  Vintersår er ikke en meldepliktig sykdom.

    Smitte

    Moritella viscosa smitter horisontalt trives best ved kalde temperaturer, under 7⁰C. Derfor er utbrudd mest utberedt på senhøsten, vinteren og tidlig vår.

    Adferd

    • Trekker opp mot vannoverflaten og ut til kantene i merden
    • Svimer
    • Redusert appetitt

    Obduksjonsfunn

    • Store, dype sår, særlig på siden. Disse er ofte runde eller ovale, med hvit demarkasjonssone.
    • Hudblødninger under buk

    Diagnose

    Diagnose stilles ved påvisning av agens fra sår, enten ved dyrking av bakterien eller ved bruk av PCR. I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver.

    Behandling

    Ved stigende temperaturer vil sårene avheles av seg selv. Dersom temperaturene fortsatt er synkende ved utbrudd, og det påvises systemisk infeksjon, kan det være aktuelt med behandling med medisinpellet. Det anbefales resistensundersøkelse før en slik behandling.

    Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for vintersår? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    Vaksine mot vintersår er inkorporert i flere multivalente vaksiner. Pass på å ikke stresse fisken, hold mottakelige fiskegrupper adskilt, pass på avstand til naboanlegg og ha gode rutiner for hygienetiltak. Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

  • Munnråte/Haleråte (Tenacibaculum sp.)

    Munnråte/Haleråte er en sårsykdom som rammer både smolt og voksen laksefisk. Sykdommen forårsakes av bakterien Tenacibaculum sp og er en del av vintersår-komplekset. Denne sykdommen er mest vanlig i Nord-Norge, fordi bakterien trives i svært kalde temperaturer.

    Smitte

    Tenacibaculum sp. smitter horisontalt. Et utbrudd varer gjerne i noen uker. Dødeligheten i denne perioden kan være høy, men utbruddet «brenner» som regel ut av seg selv. Det er antatt at fisken blir smittet under usett i sjø, og bakterien angriper svake steder i huden på fisken (mekaniske skader fra håndtering). Bakterien trives best ved kalde temperaturer, så smitte skjer oftest rundt høst, vinter og vår. Utbrudd sees som regel ikke ved temperaturer over 7⁰C.

    Adferd

    • Mange svimere.
    • Som regel sees enten hovedsakelig haleråte eller hovedsakelig snuteråte i ett enkelt utbrudd.
    • Finneråte
    • Skjelltap
    • Tap av appetitt

    Obduksjonsfunn

    • Bleke indre organer

    Diagnostikk

    Påvisning av bakterien fra sår (dyrkning eller PCR).

    Behandling

    Tenacibaculum sp. gir sjelden systemiske infeksjoner, og dermed er medikamentell behandling ikke indisert. Stress bør reduseres til minimum før slakt for å redusere tap. I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver.

    Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for vintersår? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    Mikroskopiske skader i fiskens hud fungerer som inngangsport for denne bakterien. Derfor er det viktig å begrense håndtering av fisken i den kalde årstid så mye som mulig. Utsett på kalde temperaturer anbefales ikke. Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.