Sikkerhet og personvern

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Jeg forstår", samtykker du i bruken av slike teknologier.

Jeg forstår

Fiskesykdom

VIRUS

Kilder: Veterinærinstituttet og Labora fiskehelsepersonell

  • ILA - Infeksiøs lakseanemi

    ILA er en alvorlig og smittsom virussykdom som fortrinnsvis er et problem i matfiskanlegg. Etter norsk lovverk er dette en liste 2 sykdom, som betyr at det umiddelbart skal rapporteres til Mattilsynet ved mistanke av sykdom eller virus.

    Smitte

    Smitteveier for ILA er noe omdiskutert. En ufarlig variant av viruset (HPR0) er svært vanlig, og smitter antagelig vertikalt, i tillegg til horisontalt mellom merder og anlegg. Det er sannsynlig at HPR0 kan mutere til en patogen variant, og dermed starte et utbrudd. En overveiende andel av ILA-utbrudd skjer om vår/forsommer ved temperaturer mellom 5°C og 15 °C, men utbrudd er heller ikke sjelden tidlig vinter.

    Adferd

    • Lav svømmeaktivitet (sviming i overflaten, legger seg på bunnen og henger seg etter munnen i nøter).
    • Snapper luft.
    • Infisert fisk kan ha god appetitt, men svimere spiser lite.

    Obuksjonsfunn

    • Anemi (blodmangel) med bleke gjeller og blekt hjerte i tillegg til
    • Mørk lever (muskattmønstret).
    • Blødninger i fremre øyekammer
    • Svullen milt og svullen buk.
    • Utstående øyne
    • Punktformede blødninger i fettvev
    • Mørkfargede blodige tarmer
    • Blødninger i hud og muskulatur
    • Ødem og blødninger i svømmeblæreveggen
    • Svullen nyre

    Histologi

    • ILA-virus gir infeksjon av endotelceller og påfølgende endotelskader. Dette vil gi blødninger i indre organer som lever, tarm og nyre.

    Merk: Alle disse forandringene kan forekomme uten at ILA er tilstede. Bekreftelse av diagnose ved laboratorie er absolutt nødvendig.

    Diagnosen ILA stilles ved hjelp av obduksjon, histologi og påvisning av virus ved f. eks Realtime PCR. I Labora kan vi reise ut til anlegget å obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver.

    Behandling

    Det finnes ingen behandling mot ILA, men Mattilsynet vil som regel pålegge utslakting/sanering av lokaliteten, etterfulgt av vask, desinfeksjon og brakklegging. Det vil ofte opprettes et kontrollområde for bekjempelse av sykdommen. Det er vaksiner tilgjengelig mot ILA, men de er ikke i vanlig bruk, og effekten er noe omdiskutert.

    I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver. Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for ILA? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    Forebyggende tiltak kan være generelle smittehygienetiltak, som å unngå kontakt med andre anlegg og lokaliteter, gode rutiner for fjerning av dødfisk og svimere, vask og desinfeksjon og å ta imot smolt fra få leverandører.

    Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

  • PD - Pankreassykdom

    PD er en sykdom som rammer laksefisk og forårsakes av Salmonid Alphavirus (også kjent som PD-virus). Et PD-utbrudd begynner gjerne med en akutt fase, med til dels høy avgang. Utbruddet kan gå over i en mer kronisk fase, med dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet, og er sådan en sykdom som kan gi alvorlig økonomiske tap for oppdretterne. PD er en liste 3 sykdom, som betyr at det umiddelbart skal rapporteres til Mattilsynet ved forekomst eller mistanke om PD. I Norge er PD først og fremst et problem fra Trøndelag og sørover.

    Smitte

    PD smitter både horisontalt og vertikalt. Smitten kan spres både mellom merder i et anlegg og til andre anlegg innen samme fjordsystem. Smitte kan også skje ved kontakt med fisk og utstyr og ved transport av infisert fisk. Fisk kan være infisert med PD-viruset uten å få sykdomsutbrudd, men stress vil kunne utløse eller forverre et utbrudd. Utbrudd med PD kan forekomme året rundt, men sees oftest om sommeren og utover høsten. Typisk er første utbrudd i gjennomsnitt 8 mnd etter utsett i sjø.

    Adferd

    • Fisken tar ikke til seg fôr og blir avmagret og mørkfarget
    • Apatisk og sløv, svømmer i overflaten
    • Står tett i tett nær vannoverflaten og mot strømretningen

    Obduksjonsfunn

    • Vanligvis ingen utvendige tegn i akuttfasen
    • Ascites, hyperemi, blødninger i fettvev mellom pylorusblinsekkene
    • Fordøyelsestrakt ofte tom eller fylt med slim
    • Økning i mengde gul-hvite tarmavstøtninger

    Histologi

    • Nekroser i enzymproduserende del av bukspyttkjertelen (pancreas).
    • Betennelse i overflaten av hjertet
    • Vevsnedbrytning og infiltrasjon av betennelsesceller i muskulatur

    Diagnosen PD stilles ved histopatologiske undersøkelser, immunhistokjemi, Real time PCR, dyrkning i cellekultur (tidkrevende).

    Behandling

    Det finnes ingen behandling for PD. Tiltak fra Mattilsynet vil være avhengig av geografisk plassering. Ligger anlegget utenfor sonen der PD er endemisk, vil det kunne bli gitt pålegg om utslakting/sanering.

    I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver. Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for PD? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    Viktigeste forebyggende tiltak er å sette ut PD-fri smolt, og unngå kontakt med områder med PD. Vaksiner mot PD er tilgjengelig, og er i utstrakt bruk i endemiske PD-soner. Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

  • HSMB - Hjerte og skjelettmuskelbetennelse

    HSMB er en sykdom som forekommer i alle fylker langs kysten, og er assosiert med viruset PRV (Piscint Reovirus). Viruset forekommer ofte uten sykdom, og mekanismene som fører til sykdom er ikke helt avklart. Mange arter kan ha viruset, og det estimeres at 20-30 % av vill laksefisk er bærere. Mortalitet ved utbrudd kan variere fra nesten ingenting til 20 %.

    Smitte

    PRV smitter både horisontalt og vertikalt. HSMB er mest problematisk hos høstutsatt fisk, med typisk utbrudd i gjennomsnitt 7 mnd etter utsett i sjø. Fisk som er smittet kan være bærer av PRV i lengre tid, både før og etter utbrudd. Dette kan føre til at HSMB spres ved flytting av klinisk frisk fisk med ukjent smittestatus.

    Adferd

    • Nedsatt appetitt og sviming.
    • Dødelighet på tilsynelatende fin fisk.

    Obduksjonsfunn:

    • Ingen tydelige ytre forandringer
    • Hjertet er lyst og slapt
    • Lys lever, ofte dekket av et fibrinslør
    • Væske i bukhulen
    • Forstørret milt
    • Av og til blødninger eller væskeutsvedninger til hjertesekk.

    Histologi

    • Betennelse i skjelettmuskulatur
    • Betennelse i hjertemuskulatur

    Diagnosen HSMB stilles ved histologi. En kan også bruke Real time PCR for påvisning av PRV, men da må diagnosen bekreftes ved histologi.

    Behandling

    Det finnes ingen behandling for HSMB, og det finnes ikke vaksine. Ved utbrudd kan dødelighet reduseres ved å skjerme fisken fra stress, og så langt mulig holde tettheten i merdene lav.

    I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver. Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for HSMB? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    Forebyggende tiltak kan være: smittehygienetiltak, ta imot smolt fra få leverandører, unngå stress og høy tetthet. Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

  • CMS – Kardiomyopatisyndrom

    CMS er en kronisk framskridende hjertesykdom (hjertesprekk) hos laks, som først og fremst rammer stor fisk. CMS forårsakes av Piscint Myokardittvirus (PMCV). Et CMS-utbrudd forårsaker som regel ikke høy akutt dødelighet, men dødeligheten kan vedvare over lang tid og gir derfor en betydelig total dødelighet. Fordi sykdommen oftest rammer stor og slaktemoden fisk, fører det ofte til store økonomiske tap.

    Smitte

    Smitteveier er enda noe uavklart, men det er vist i forsøk at viruset kan smitte horisontalt, og at det da tar rundt seks uker til de første patologiske forandringene kan sees histologisk. CMS kan forekomme året rundt.

    Adferd

    • Vanligvis få svimere
    • Fisken kan dø uten forutgående symptomer

    Obduksjonsfunn

    • Blødninger i huden
    • Utstående øyne
    • Ødem i skjellommene
    • Mørk lever
    • Fibrinlag på leveren og/eller væske i bukhulen
    • Forstørret hjertekammer
    • Blodkoagel i hjertehulen grunnet sprukket forkammer

    Diagnosen CMS stilles med histopatologiske undersøkelser. Bruk av Real Time PCR kan kvantifisere mengden PMCV i fisken, og kan dermed være en rask måte å gi indikasjon på sykdom, men diagnosen må bekreftes med histologi.

    Behandling

    Det finnes ingen behandling mot CMS. Da sykdommen normalt rammer slaktemoden fisk, vil en skånsom utslakting ofte være beste tiltak. CMS gjør den sårbar og fisken tåler mindre påkjenninger. Om anlegget får en CMS-diagnose, bør stress (flytting, sortering, avlusning) reduseres til minimum før slakt for å redusere tap.

    I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver. Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for CMS? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    Hold mottakelige fiskegrupper adskilt, pass på avstand til naboanlegg, forsvarlig håndtering av slakteavfall og ha gode rutiner for hygienetiltak. Et viktig tiltak kan være å screene smolt for PMCV før den settes i sjø.

    Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

  • IPN - Infeksiøs pankreasnekrose

    IPN er en globalt utbredt sykdom som rammer flere fiskearter, blant annet laksefisk. IPN forårsakes av et virus i familien Birnaviridae, og kan føre til store økonomiske tap for oppdrettere. Ettersom viruset kan infisere fisken på et meget tidlig stadium, allerede før immunforsvaret er ferdig utviklet, kan det bli en meget alvorlig sykdom for yngel og smolt. Fisken blir mer resistent når den blir større. Utbrudd kommer typisk i ferskvannsfasen eller i de 3 første månedene etter utsett i sjø. Det kan være stor variasjon i dødelighet fra liten til over 70 %. IPN er ikke en meldepliktig sykdom.

    Smitte

    IPN smitter både horisontalt og vertikalt. Når fisken blir syk av IPN vil den skille ut mye virus via avføring og urin. Mye av laksen som overlever IPN-utbrudd blir kroniske smittebærere.

    Adferd

    • Svømmer med dreininger rundt lengdeaksen.

    Obduksjonsfunn

    • Ofte få symptomer
    • Mørkfarget hud, utstående øyne, utspilt buk
    • Bleke gjeller, blødninger på buk og ved finnebasis
    • Bleke indre organer, omfattende blødninger kan forekomme
    • Tarmen ofte tom, væske i bukhulen
    • Hvite tråder av ekskrementer og tarmvev hengende fra gattåpning
    • I kroniske tilfeller: avmagring.

    Histologi

    • Fokale nekroser i pankreas, nyre og lever
    • Spesielt er acinærcellene i eksoskrin del av pankreas angrepet
    • Avstøtning av tarmmukosa
    • Etter en tid, ofte avmagring

    Diagnosen IPN stilles typisk histopatologisk. Viruset kan også påvises ved dyrkning fra nyre og ved bruk av real time PCR.

    Behandling

    Det finnes ingen god behandling mot IPN. I settefiskanlegg har enkelte hatt effekt av å heve temperaturen til over 22 ºC i 5-7 dager, men dette kan være et risikabelt tiltak.

    I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver. Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for IPN? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebygging

    De siste årene har man hatt svært gode resultat med å avle for IPN-resistens (QTL-IPN). Andre forebyggende tiltak kan være: fjerne husstammer, vaksinere mot IPN (forhindrer ikke at smittet fisk blir virusbærere), minske stress, sørge for god vannkvalitet, riktig fôr og drift. IPN-viruset er svært motstandsdyktig, og det er viktig at man bruker egnet middel ved vask og desinfeksjon. Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.

  • Laksepox

    Laksepox er en gjellesykdom som først og fremst rammer oppdrettslaks, spesielt settefiskanlegg. Laksepox forårsakes av viruset Salmon gill poxvirus (SGPV) som infiserer gjellene. Viruset kan gi høy dødelighet i settefiskanlegg, og store økonomiske konsekvenser. Sykdommen er kun nylig kartlagt, og det er mye som fortsatt er ukjent.

    Smitte

    Rammer ofte alle fiskene i karet, men smitteveier er ikke kartlagt.

    Adferd

    • Respirasjonsbesvær
    • Dårlig appetitt

    Obduksjonsfunn

    • Få obduksjonsfunn
    • Bleke organer og litt svullen milt
    • Tarm tom for fôr

    Diagnosen Laxepox stilles i hovedsak ved bruk av real time PCR. Diagnosen kan også bekreftes ved histologisk undersøkelse. I Labora kan vi reise ut til anlegget, obdusere fisken og ta uttak til relevante prøver. Ved mistanke om laxepox er det typisk å stanse fôring, heve oksygenet og unngå å stresse fisken for å redusere risiko for høy dødelighet.

    Behandling

    Beste tiltak er å gi fisken mest mulig ro og sørge for at det er gode oksygenverdier i karet; gjerne litt over det man normalt opererer med.

    Vil du vite mer om sykdommen, bestille en helsekontroll eller ta ut prøve for Laxepox? Kontakt fagleder for fiskehelse, veterinær Eirik Wilkinson tlf. 970 43 836 eller send epost til eirik@labora.no

    Forebyggende tiltak

    Det viktigste forebyggende tiltaket for å hindre innførsel av Pox til anlegget er god vannbehandling. En kombinasjon av Uv og Ozon vil drepe viruset. Annet enn dette er kunnskapen om sykdommen ikke tilstrekkelig til å gi gode forebyggende råd ennå.

    Fiskehelsepersonellet i Labora kan hjelpe med forebyggende tiltak, påvise et problem i tidlig fase, og veilede hvis fisken skulle få sykdom.