VANN ER VERDENS VIKTIGSTE NÆRINGSMIDDEL

Formålet med Drikkevannsforskriften er å beskytte drikkevannet ditt mot forurensning, og påse at du ikke blir syk av vannet. Vann skal være hygienisk trygt, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde mikrobiologiske og kjemisk-fysikalske parametere som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk.

Vann brukes i husholdning, næringsmiddelindustrien, om bord i skip m.m. Drikkevannskilder kan være overflatevann fra elver og innsjøer, grunnvann fra nedbør som fyller porer og hulrom under bakken, regnvann som samles i beholdere, og avsaltet sjøvann som brukes som drikkevann. Kundene våre er alt fra kommuner, privatpersoner, hytteeiere, små private vannverk, bedrifter (produksjonsvann), øysamfunn og konsulenter som utreder nye vannkilder.

Det er viktig å ha gode internkontroller for tidlig å kunne avdekke eventuelle helseskadelige komponenter i vannet. I drikkevann kan man finne en rekke kjemiske og mikrobiologiske parametere. Dette tilføres naturlig både i atmosfæren og fra bakken. Noen forurensninger er menneskeskapte, andre er skapt av geologiske eller meteorologiske forhold. Vann er verdens viktigste næringsmiddel, og bør derfor regelmessig analyseres for stoffer som kan ha betydning for helsen. Bakterieinnhold, pH, ledningsevne, farge og klarhet, bør undersøkes til forskjellige årstider.

NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT 01.01.2017

Drikkevannsforskriften

Vet du hvilke drikkevannsanalyser du ønsker? Bestill vannanalyse

Ønsker du å vite mer om risikoer, drikkevannsanalyse, behandlinger og hvilke parametere vi kan analysere for innen drikkevann? Ring oss på 75 56 63 00, eller send epost til firmapost@labora.no.

Våre ingeniører kan i samarbeid med kunde utarbeide analysepakker tilpasset vannverk og bedrift. Ved behov lager vi også prøvetakingsplaner/internkontroller, og følger opp din internkontroll. Vi er også en god analysepartner om du skulle være uheldig å oppleve avvik. Da er vi i beredskap for å løse problemet så effektivt som mulig.

 

 

 

Drikkevannsforskriften stiller ulike krav til hvor ofte man skal ta vannprøver, avhengig av størrelse på vannverk.  Er du privatperson/hytteeier, eller en del av leiligheter/hus/hytte som deler brønn med andre og har forbruk på under 10 kubikk pr døgn, les mer om drikkevann for privatpersoner her.

Drikkevannsforskriften stiller krav til at disse analysene må gjøres pr. prøve:

Mikrobiologiske analyser

  • Kimtall
  • Koliforme bakterier
  • coli
  • Intestinale enterokokker

Kjemiske analyser

  • pH
  • Farge
  • Turbiditet
  • Ledningsevne/Konduktivitet

I tillegg skal en sensorisk analyse (lukt og smak) gjennomføres. Vårt eget testpanel lukter og smaker på drikkevannet.

I tillegg til de lovpålagte analysene, anbefaler vi også disse analysene om du ønsker en generell analyse av kvaliteten på drikkevannet:

Mikrobiologiske analyser

  • Clostridium perfringens (ikke grunnvann)

Kjemiske analyser

  • Jern
  • Mangan
  • Nitrat
  • Aluminium
  • Kalsium
  • Magnesium
  • Hardhet

Andre aktuelle analyser

  • CODMn(Humus)
  • Fluorid
  • Klorid
  • Radon
  • Lukt av hydrogensulfid

Les mer om de ulike parameterne nedenfor.

GRENSEVERDIER OG INFORMASJON OM DE ULIKE PARAMETERNE I DRIKKEVANN

*Informasjon hentet fra forskrift om vannforsyning og drikkevann 01.01.2017

KJEMISK-FYSIKALSKE PARAMETERE

pH
*Grenseverdi: 6.5 – 9.5
pH-verdien er et mål på vannets innhold av hydrogenioner (H+) og angis på en logaritmisk skala fra 0- 14. En pH-verdi på 7 indikerer nøytralt vann, mens pH-verdier under 7 er surt og pH-verdier over 7 er basisk. Vann med lav pH-verdi kan virke tærende på rørsystemer og armaturer og kan derfor forårsake at helseskadelige stoffer som tungmetaller løses i vannet. Korrosjon er imidlertid et komplekst problem med flere faktorer.

KONDUKTIVITET/LEDNINGSEVNE
*Grenseverdi: 250 mS/m
Konduktiviteten måles i mS/m. Vannets konduktivitet (også kalt ledningsevne) er et mål på det totale saltinnholdet i vannet. F.eks vil kalsium og magnesium bidra til konduktivitetsverdien. Ved plutselig endring av ledningsevnen i en vannkilde bør årsaken klarlegges. For en grunnvannskilde kan et plutselig fall i konduktiviteten tyde på at det trekker inn overflatevann i brønnen. Høye verdier kan skyldes tilsig av saltholdig vann eller avsetning fra bergarter. Dersom konduktiviteten skyldes høyt saltinnhold fra for eksempel sjøvann, vil korrosjon kunne forekomme. Noe utstyr er svært følsomt for saltene kalsium og magnesium.

TURBIDITET
*Grenseverdi: 4,0 FNU
Turbiditet er et mål på uklarheten i vannet, hovedsakelig mengden av finpartikulært materiale som kan bestå av for eksempel sand, leire og jern. Måleenheten som brukes i norske forskrifter for turbiditet er FNU. FNU er en forkortelse for Formazine Nephelometric Unit. Partikler kan redusere desinfeksjonseffekten da de vil kunne innkapsle mikrober og dermed skjerme dem fra UV-bestråling eller klorering. Partikler vil også kunne absorbere UV-lys, slik at lysintensiteten blir dårlig. Vann med høy turbiditet vil ha et dårlig estetisk utseende. Partiklene kan tette rør og utstyr, samt skade pakninger, noe som kan føre til lekkasjer.

FARGE
*Grenseverdi: 20
Farge kan brukes som et mål på vannets innhold av naturlig organisk materiale (humusstoffer). Farge er dimensjonsløst eller kan oppgis i mg/l Pt. Tallverdien tilsvarer referanseløsningens konsentrasjon uttrykt i milligram per liter. Humusstoffer dannes ved nedbrytning av plantemateriale i naturen. Humusstoffene har svakt sure egenskaper og humusvann er derfor ofte surt. Innhold av humus gir vannet en gulbrun farge. Også jern og mangan kan gi farge til vannet. Humus absorberer ultrafiolett stråling og kortbølget synlig lys. Høy humuskonsentrasjon vanskeliggjør desinfeksjon av vannet. Ved UV-desinfeksjon vil humusen absorbere en del av strålingen slik at man må bruke et større anlegg enn det som ellers ville ha vært nødvendig. Dersom klorbehandling benyttes på vann med høyt humusinnhold vil helseskadelige klororganiske forbindelser kunne dannes og/eller føre til ulempe med vond lukt og smak.

NITROGENFORBINDELSER
*Grenseverdi: nitrat = 10mg/l, nitritt = 0,05mg/l, ammonium = 0,5mg/l
Nitrat i vann kommer stort sett fra nedbør, men noe kommer også fra gjødsling i jordbruket. Høye verdier for nitrat, nitritt og ammonium kan alle skyldes bruk av kunstgjødsel. Grensene for nitritt og nitrat er satt i forhold til mulige direkte helseeffekter ved høye konsentrasjoner. Ammonium kan sammen med analyse for tarmbakterier benyttes som en indikator for tilsig av kloakk.

FLUORID
*Grenseverdi:1,5mg/l
Fluorid kommer fra visse bergarter og kan være et problem i borevann, men kan også skyldes industriutslipp til overflatevann. Fluorid i moderate mengder forebygger tannråte og benyttes derfor i tannkrem, men inntak i større mengder vil kunne gi misfarging og skade på tannemaljen og eventuelt skadevirkninger på skjelettet.

KLORID/NATRIUM
*Grenseverdi: klorid:200mg/l, natrium: 200mg/l
Påvirkning fra havvann kan gi vannet høyt innhold av natriumklorid. Dette kan føre til korrosjon, samt gi smaksproblemer.

JERN/MANGAN
*Grenseverdi: jern: 0,2mg/l, mangan: 0,05mg/l
Kan komme fra berggrunnen, jern kan også komme fra tærede vannrør. Høyt innhold kan gi dårlig smak på vannet. Jern kan gi misfarging på klesvask og sanitærutstyr. Jern benyttes som fellingsmiddel i noen vannbehandlingsanlegg. Ved problemer/feil som kan oppstå i anleggene, kan fellingsmiddelet være en jernkilde.

ALUMINIUM
*Grenseverdi: 0,2mg/l
Kommer ofte fra leire. Aluminium benyttes som fellingsmiddel i vannbehandlingsanlegg. Ved problemer/feil som kan oppstå i anleggene, kan fellingsmiddelet være en aluminiumskilde. Utfelt aluminium kan gi dårlig smak og misfarging av vannet.

KORROSJONSPRODUKTER
*Grenseverdi: kobber: 0,1mg/l
Som indikator på korrosjon ser man ofte på om det er høyt nivå av kobber og sink.

TUNGMETALLER/GIFTIGE ELEMENTER
Bly og krom kan komme fra armatur/husinstallasjoner. Kadmium, nikkel, arsen og kvikksølv kan komme fra spesielle utslipp fra industri.

KALSIUM
Kalsium er i seg selv ikke farlig, men det kan avsettes på varme kontaktflater ved høyt innhold, noe som i verste fall kan føre til overoppheting. Såper skummer dårlig i vann med høyt kalsiumnivå, men blir mindre korrosivt på rørene. Høyt kalsiuminnhold gir bruksmessige begrensinger, og kommer av kalkrik berggrunn.

HARDHET
Beregnes ut fra innholdet av kalsium og magnesium. Oppgis vanligvis i ⁰dH.

ORGANISK STOFF
*Grenseverdi: CODMn: 4 mg/l og TOC: 5,0mg/l
Det finnes en rekke ulike stoffer som måles uspesifikt som CODMnog TOC (totalt organisk karbon). Høye verdier bør undersøkes nærmere – er det humus eller farligere komponenter som for eksempel miljøgifter som gir høy verdi for CODMn eller TOC?

LUKT AV HYDROGENSULFID
Dette kommer først og fremst i borebrønner, og skyldes at det er for lite surstoff i vannet. Det lukter råttent egg. Vannet må luftes. Det mest vanlige er å montere et filter som oksyderer vannet, enten ved hjelp av luftgjennomstrømning eller kjemisk oksydering.

MIKROBIOLOGISKE PARAMETERE

KIMTALL 22 °C – TOTALANTALL BAKTERIER
*Grenseverdi: bør ikke overstige 100 cfu/ml vann.
Disse bakteriene vokser fram ved 22 °C. Kimtall (totalantall bakterier) omfatter naturlig forekommende mikroorganismer (bakterier, sopp, gjær) som finnes i jord, næringsrikt vann, på planterester, i slam/belegg osv. Høye verdier for kimtall har vanligvis ingen helsemessig betydning, men kan indikere slamansamlinger på ledningsnettet eller at brønnen trenger rensing. I borebrønner vil ofte kimtallet være høyt de første månedene etter boring uten at dette regnes som et helsemessig eller bruksmessig problem. Høyt kimtall kan i varme årstider gi vond lukt og smak på vannet.

KOLIFORME BAKTERIER
*Grenseverdi: <1cfu/100ml prøve
Det skal ikke påvises koliforme bakterier i drikkevann. Koliforme bakterier kan stamme fra tarminnhold, men kan også forekomme i råtnende plantemateriale, dvs. naturlige jordbakterier. Disse bakteriene overlever noe lenger i naturen enn E.coli. Dersom det er mistanke om at kilden til forurensning kan være tarminnhold fra dyr eller mennesker, må vannet varmes opp til kokepunktet eller desinfiseres på annen måte før bruk. Rensing av brønn kan også være aktuelt.

E.COLI
*Grenseverdi: <1cfu/100 ml prøve
Det skal ikke påvises E.coli i drikkevann. Dette er bakterier som man med sikkerhet kan si stammer fra tarminnhold fra mennesker eller dyr og som indikerer at vannet også kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier eller virus. Disse bakteriene dør når de ikke er i et varmblodig dyr, men de kan overleve noen uker i naturen. Ved funn av E.coli må vannet kokes eller desinfiseres på annen måte før det kan drikkes eller brukes til matlaging.

INTESTINALE ENTEROKOKKER
*Grenseverdi:<1cfu/100ml prøve
Det skal ikke påvises intestinale enterokokker i drikkevann. Bakteriene finnes i tarminnhold fra mennesker og dyr. Disse bakteriene overlever lenger i naturen enn de koliforme bakteriene. Tilstedeværelse av disse bakteriene samtidig som det ikke påvises koliforme bakterier gir god indikasjon på tidligere forurensing av vannet av tarminnhold. Ved funn av intestinale enterokokker må vannet kokes eller desinfiseres på annen måte før det kan drikkes eller brukes til matlaging.

CLOSTRIDIUM PERFRINGENS
*Grenseverdi: <1cfu/100ml prøve
Det skal ikke påvises i C.perfringens i drikkevann. Denne bakterien finnes i tarminnhold fra mennesker og dyr, men kan også forekomme i jord. C.perfringens kan danne såkalte hvilesporer som kan overleve lenge i naturen. Tilstedeværelse av denne bakterien samtidig som det ikke påvises koliforme bakterier gir indikasjon på mulig forurensing av vannet av tarminnhold. Funn av C.perfringens kan også indikere tilstedeværelse av enkelte parasitter.