Det var en gang en hardfør veterinær med navn Svein Hole. Året var 1957, og Hole hadde flyttet med sin familie fra Saltdal til Bodø. Han skulle starte i sin nye jobb som kontrollveterinær for Byveterinærkontoret. Da den forventningsfulle familien kom til Bodø, var ikke leiligheten de skulle bo i innflyttingsklar. I tre måneder bodde Holes familie på tre derfor i et laboratorium på 35m². Kontoret ble brukt som soverom, og laboratoriet ble omgjort til et kjøkken. Det var lite og trangt, men familien var ved godt mot. Hole fikk ansvar for den kommunale næringsmiddelkontrollen, og hovedaktiviteten bestod av kjøttkontroll ved slakting av husdyr. På den tiden var laboratoriet kun stort nok til å brukes til trikinkontroll og kokeprøver av svinekjøtt. Veterinæren hadde ikke mye utstyr, men han hadde tilgang til et trikinoskop, tørrsterilisator, et vannbad og et inkubatorskap. Med pionerånd og blanke ark, gikk den første detektiven i hvitt helhjertet inn for å holde folk og næring i nord trygg og frisk. 1958 – Etter å ha styrt byveterinærkontroet alene, ønsket Hole at utviklingen skulle gå raskere. For å kunne starte med mikrobiologiske analyser, ansatte veterinæren derfor flere detektiver. Selv med flere detektiver, skulle det vise seg vanskelig å begynne med mikroanalyser. Det manglet mye på laboratoriet for å kunne produsere medier og kjemikalier for analyser. Følgelig kjøpte kommunen inn mer utstyr på nyåret 1958. Det ble nå mulig å lage de første medier og reagenser. Destillert vann ble kjøpt på apoteket, men resten måtte lages i laboratoriet. Dette var veldig arbeidskrevende arbeid. Koking, pH-justering, ny koking, filtrering og endelig sterilisering kunne ta hele dagen, i noen tilfeller flere dager. Ble det gjort feil, var det bare å starte på ny frisk. Med litt uhell under medieproduksjonen kunne avlesningen av bakteriekulturene by på ekstra problemer. Men pågangsmotet var stort, og den første bakteriologiske prøven som ble innført i journal er datert 27/3/1958 – en liten milepæl var nådd. Utviklingen gikk fort videre, og fra 1 februar 1962 kom statens mastittlaboratorium i drift. Det var krevende å drive mastittlaboratoriet med få detektiver, og en prøvemengde på 30.000 mastittprøver i året. Etter hvert måtte enda flere detektiver ansettes. Aktiviteten var sterkt økende fram til 1981, da mastittlaboratoriefunksjonen ble lagt til Statens veterinære laboratorium i Harstad. I 1966 ble det fart i oppbyggingen av et kjemisk laboratorium. Med en økende arbeidsmengde, ulike analyser og metodikker utført på samme laboratorium, kunne det bli vanskelig å holde tungen rett i munnen. Hole ønsket derfor å dele laboratoriet i en kjemisk og en mikrobiologisk avdeling. En slik spesialisering innen laboratorier for næringsmiddelkontroll var ikke vanlig på denne tiden. Den tidlige oppbyggingen av et kjemisk laboratorium gjorde det i 1978 mulig å konkurrere om miljøanalysene i Nordland fylke. Alternativet som mange i miljøadministrasjonen hos fylkesmannen gikk for, var å bygge opp sitt eget laboratorium, men heldigvis ble ikke dette resultatet i Nordland. Jobben gikk til oss, og avtalen med miljøvernmyndighetene gjorde det mulig å forsterke kjemisk avdeling. Avtalen medførte betydelige investeringer og ansettelse av flere detektiver. Det ble kjøpt inn atomabsorpsjonsspektrofotometer (flamme og grafitt), for å kunne undersøke prøver mht tungmetaller, og det ble også investert i utstyr som styrket fagområdet næringsmiddelkjemi. Hole og detektivene var dermed over i en helt ny epoke i laboratoriets oppbygging. Analyseutstyr kjøpt med statsstøtte ble senere betalt av byveterinærkontoret med analyseinntekter. Grunnlaget var dermed lagt for et utvidet salg av analyser. Dette gjorde laboratoriet mer økonomisk uavhengig av kommunale bevilgninger, og gav mer kompetanse og stabilitet i driften.

I 1981 var laboratoriet kommet til et punkt der en hadde alle ressurser for å oppnå gode resultater, men lokalene var blitt for trange. Hole startet med et laboratorium på 35m² på Langstranda i 1957. Gjennom årene hadde han utvidet med lager og kontor etter hvert som de trengte mer plass. Mye var «hjemmesnekret», men likevel brukbart. I en liten periode flyttet han også detektivene inn sammen med Nord-Norges salgslag (NNS) som var slakteriet på denne tiden, med lokaler på 120m². Dette var ikke nok, på grunn av en kjemilab som vokste i et raskt tempo trengte detektivene nå enda større plass. Dette resulterte i at driften ble flyttet til Bodøsjøveien 60, i et lokale på hele 350m². Fiskehelsetjenesten i Labora ble startet i 1986 av veterinær Birger Willumsen. På denne tiden begynte oppdrettsnæringen i nord å vokse og det var behov for veterinærer med spesiell kunnskap om fiskehelse. Detektivene visste ikke så mye om denne næringen da de startet, men det gikk ikke lang tid før detektivene kunne veilede anlegg til en optimal produksjon med god fiskehelse og dyrevelferd. I 1992 tok Svein Hole avskjed med Byveterinærkontoret, og laboratoriet skiftet navn til Næringsmiddeltilsynet i Salten. I 1995 var det spesielt to hendelser som markerte seg. Først, Statens Næringsmiddeltilsyn overtok tilsynsansvaret for virksomhetene i Nordland som produserte næringsmidler av animalsk opprinnelse. Dette førte til mer detaljert styring av ressursene, økt aktivitet, enda bedre økonomi og flere detektiver. 1995 var også året Labora fikk innvilget sin første akkreditering. For kundene våre betydde dette at de fortsatt fikk levert kvalitet og nøyaktige resultat på analyser, men nå med et offisielt kvalitetsstempel og garanti. I 1996 møtte vi igjen problemstillingen, plass mangel. Så vi pakket med oss sakene og bygde et nytt laboratorium i Notveien 17. Her fikk vi mye større boltreplass til flere detektiver og mulighet til å øke kapasiteten. Tre år senere i 1999, ble Næringsmiddeltilsynet i Salten et interkommunalt selskap og fikk eget styre. I 2004 fikk vi beskjed om at alle næringsmiddeltilsynene i Norge skulle bli statliggjort. 01.01.2004 ble laboratoriet og fiskehelsetjenesten til Næringsmiddeltilsynet i Salten utskilt som eget selskap. Selskapet Lab Bodø AS ble stiftet 14.10.2003, og var i drift fra 01.01.2004. På denne tiden var vi 14 detektiver og daglig leder ble Rolf Benjaminsen. Det skulle ikke gå mange måneder før laboratoriet endret navn til Labora Analyselaboratorium og Fiskehelsetjeneste AS. Labora ble i 2006 medlem av Norges største laboratoriekjede, Labforum. Høsten 2010 ble selskapet solgt til Iris Salten IKS, og vi styrket ekspertisen og beredskapen i nord innenfor fiskesykdom. Vi bygde vår egen PCR-lab for fiskepatogener. Med PCR analyser kunne vi nå få raskere svar på prøvene, og hjelpe anlegg til å sette i gang forebyggende tiltak for å unngå sykdom, eller redusere tap som følge av smitte. Rolf Benjaminsen gikk av som daglig leder i 2014, og Karianne Jakobsen ble ansatt som ny leder for Labora. I 2016 endret vi navnet på selskapet til å kun hete Labora AS. 2017 – Labora 60 år! Selskapet har 22 ansatte, og opplever på nytt problemet med plassmangel. Nytt laboratorium ble bygd på Rønvikleira, og laborantene flyttet inn 1 juni. For Labora ser fremtiden spennende ut! Vi gleder oss til å fortsette å holde folk i nord trygg og frisk. Allerede etter få måneder i nye lokaler er Labora igjen i gang med spennende prosjekter. Vi har inngått et samarbeid med PatoGen i Ålesund om å bygge om vår PCR-lab til et helt nytt datterselskap. Selskapet eies 60 prosent av PatoGen og 40 prosent av Labora. 1.januar 2018 er PatoGen Nord eget selskap under Laboras tak. Våre to detektiver fra molekylærbiologisk avdeling er nå ansatt i det nye selskapet og vi håper på en produktivt og livslangt løp for PatoGen. Her kan vi tilby det beste av det beste for å støtte en videre utvikling av bærekraftig havbruksnæring i Nordland, Troms og Finnmark. #Detektiverihvitt siden 1957.

2019 har vært et spennende år for Labora. Vi tok beslutningen om å etablere oss lenger nord og i august sto Labora avd Tromsø ferdig med akkrediteringsbevis, to flotte ansatte og nye lokaler i Siva Innovasjonssenter.